DR. JULIE PONESSE; ETISK ANSVAR UNDER KORONAHYSTERIET

Sakset fra FB-siden ‘K-virus hysteriet’, 7. jan. 2022.

Link til video: Do not give up your rights | Dr. Julie Ponesse - YouTube

Se tekst og video i denne linken: Dr. Julie Ponesse, Facebook

Dr. Julie Ponesse er en etikkprofessor som underviste ved Huron University College i Canada i 20 år. Hun ble sparket fra jobben sin etter å ha stilt kritiske spørsmål om etikken med vaksinasjonskrav og diskriminering av de uvaksinerte.  Dvs. hun ble sagt opp fordi hun har gjort nøyaktig det hun ble ansatt for å gjøre – å stille etiske spørsmål.

Den 28. oktober 2021 holdt Dr. Ponesse denne ekstraordinære talen som handler om demokrati, moralske verdier og etikk under koronahysteriet.

Hun bemerket at etikk er hjørnesteinen i vårt demokrati. Retten til å bestemme hva man vil eller ikke vil skal bli gjort med vår egen kropp, og til å være fri fra medisinsk behandling uten samtykke, er en rettighet som er dypt forankret i sedvaneretten. Den grunnleggende etosen til Nürnberg-koden er basert på det faktum at kroppen til hver menneske anses som ukrenkelig. 

Denne koden er et løfte til menneskeheten om at vi aldri igjen vil støtte ufrivillig medisinske beslutninger uten korrekt informasjon, selv til fordel for pasienten eller allmennhetens beste.  Dagens vaksineringskrav i flere land er per definisjon tvangsvaksinasjon.

Myndighetenes begrunnelse for alt dette er: "at vi er i en epidemi" og derfor må vi gi avkall på autonomi over kroppene våre til det beste for allmennheten. Men for å rettferdiggjøre et drastisk tiltak som vaksinasjonsplikt er, må dette møte en svært høy terskel. Korona må for eksempel være et veldig farlig patogen som ikke har noen god behandling. Og vaksinene må være klart effektive og trygge. Dagens situasjon oppfyller ingen av disse kriteriene.

Hun stilte følgende spørsmål:

Hvorfor får vaksinerte vaksinepass (koronasertifikat) og tilgang til offentlige rom når helsemyndighetene og mange eksperter sier klart at koronavaksiner ikke kan forhindre smitte?

Hvorfor er vaksinen den eneste behandlingsstrategi, når ny kunnskap, inkludert en fersk studie ved Harvard (september 2021), ikke viser noen tydelig sammenheng mellom vaksinasjonsgraden og nye smitte tilfeller?

Hvorfor fortsetter myndighetene å forhindre bruk av medisiner som viser seg å være effektiv mot korona i andre land?

Hvorfor skal vi vaksinere barn når koronavirus utgjør mindre risiko for dem enn potensielle bivirkninger fra vaksinen?

Hvorfor fokuserer vi på de snevre fordelene med vaksineindusert immunitet, når forskning fra den virkelige verden viser at naturlig immunitet er mer beskyttende, sterkere og mer varig?

Hvorfor skammer vi oss over vaksinasjonsnøling og ikke over staheten i vaksinene?

Hvorfor bør de beskyttede beskyttes mot de ubeskyttede, ved å tvinge de ubeskyttede til å bruke beskyttelse som ikke beskytter de beskyttede i utgangspunktet?

Uansett alvorlighetsgrad og vinkling av saken er dette et korthus som er i ferd med å falle sammen.  Spørsmålet er egentlig hvorfor har dette korthus falt ikke sammen tidligere?

Hun argumenterer for at vi har å gjøre med en epidemi av lydighet, selvtilfredshet i en taushetskultur, sensur og institusjonalisert mobbing.

Det er en persons rett til å tenke selv, sa hun. Noen sier: "Vel, jeg kan ikke så mye om virus, så jeg burde egentlig ikke ha en mening." Men problemet er ikke om du vet mer om virologi enn våre politikere og helsemyndigheter. Problemet er hvorfor vi ikke kritiserer dem for ikke å være villige til å konfrontere bevisene og diskutere med noen som har en annen oppfatning.

Vi bør ikke kreve et resultat, men en prosess som skal komme i gang. En prosess for å avslutte hysteriet og takle situasjonen i åpenhet og basert på faktagrunnlag. Uten denne prosessen har vi ingen vitenskap, vi har ikke noe demokrati, uten denne prosessen er vi i en slags moralsk krig.

Fortidens kriger hadde klare og tydelige grenser, krigen vi befinner oss i dag er infiltrasjon i stedet for invasjon, trusler i stedet for fritt valg, av psykologiske krefter som er så utspekulerte at vi begynner å tro at ideene er våre egne og at vi gjør vår del ved å gi fra oss rettighetene våre.

Dette er en krig om regjeringens rolle i et demokrati. Det er for vår frihet at vi må tenke selv og stille kritiske spørsmål.  Spørsmål om individuell autonomi kan reduseres til et betinget privilegium, eller det forblir en rettighet. Det er en krig om hvorvidt du forblir likestilt borger i landet eller en vasall.  Hvem som er det som eier deg, er det deg eller staten?

Alle bør bry seg om sannheten, alle bør bry seg om de vitenskapelige og demokratiske prosessene, alle bør bry seg om hverandre. Dr. Pansy sier at det er liten verdi i å sikre overlevelse hvis vår frihet til å diskutere, kritisere og kreve faktabasert begrunnelse fra myndighetene, ikke overlever med det.

Foreløpig er det vaksinering som gir oss en betinget rett til å få vår rett, til å delta i samfunnet. Men som John F. Kennedy sa: "Enhver persons rettigheter reduseres når én persons rettigheter er truet."

Dr. Ponesse er ikke i tvil om at koronaen er den største trusselen mot menneskeheten vi noen gang har møtt, men ikke på grunn av viruset. Men på grunn av vår reaksjon på det. Og dette svaret, mener hun, vil få sin plass i enhver lærebok om medisinsk etikk som skal utgis i det neste århundre.

Hun ber om å bryte tausheten som er pålagt alle som motsetter seg det smurte propaganda-maskineri som er skapt av offentlige helsemyndigheter. En propaganda som ikke publiserer bevis, eller deltar i debatt, men som bare utgir ordre som blir fulgt.

Studier har vist at når en idé først er adoptert av bare 10% av befolkningen, er det et vendepunkt der ideer, meninger og tro raskt blir adoptert av resten. Så 10% av befolkning som sier fra, i motsatt retning, er alt som skal til. Et demokrati som betyr "folkestyre" tillater ikke bare ytringsfrihet og kritikkfrihet, men krever det.

Dere er ikke dårlige mennesker fordi dere krever bevis, dere er ikke dårlige mennesker fordi dere stoler på instinktene deres, og dere er ikke dårlige mennesker fordi dere ønsker å tenke selv. Faktisk er det motsatte som er sant. 

Hvis du er bekymret for tap av rettferdighet, hvis du er bekymret for hva slags liv barna våre vil få lov til ha, hvis du vil ha landet ditt tilbake, så er det nå på tide å handle, det er ingen grunn til å vente, det er ingen luksus eller unnskyldning å vente, vi trenger deg nå, nå er tiden inne!

Hør hennes interessante tale: Do not give up your rights | Dr. Julie Ponesse