HVORDAN VÅKNET JEG?

Av Yiska Uriel, 26. juli 2022

Jeg har fått spørsmålet: Hva var det som gjorde at du begynte å se annerledes på covid/vax-situasjonen enn det som er konsensus fra myndigheter og medier?

Det har vært en prosess, men jeg skal prøve å sammenfatte den. Før Erna erklærte lockdown i mars 2020, hadde jeg lite kjennskap til situasjonen, som de fleste av oss. Jeg stilte meg åpen og spørrende og fulgte med på utviklingen i media. Etter 2-3 uker begynte jeg å reagere. Dette er noen av grunnene.

1. 1. Påfallende ensidig nyhetsdekning og harde virkemidler for hele samfunnet. Synkront. Alle typer programmer på tv omhandlet korona, bemerkelsesverdig synkront, umulig å unngå. Den pågående indoktrineringen av hjernevask var selvsagt ikke tilfeldig og høyst merkelig.
   

2. 2. Kontinuerlige oppramsing av tall og data om smittetall, syke, innlagte, døde, osv. Hvordan klarte de å holde så detaljert oversikt og kontroll på ferske tall for hele den norske befolkningen på en gang? Og alt var nitidig og systematisk samkjørt. Merkelig.
   

3. 3. Samme type reaksjonsmønstre i land etter land i alle verdensdeler, samkjørt politikk med korte tidsmarginers forskjell fra land til land. Alle statsledere virket så enig om alt, plutselig. Hva skal vi med maktkamp, krig, og erobring når alt vi trenger for å bli enige er et lite virus? Merkelig.
   

4. 4. Alle partiene på tinget var plutselig enig og vel forlikt om hver minste detalj og ingen diskusjoner og høringer og uenigheter om det som ble iverksatt av helt ekstreme samfunnstiltak i fredstid. Alle var helt enige. Sågar når det ødela økonomi, psykisk helse, barndom, osv. Veldig merkelig.
   

5. 5. Våre politikere går vanligvis langt for å berolige befolkningen ved f.eks. terror, voldsangrep, og uroligheter. Støres mantra er: "Nå må vi ikke la frykten ta overhånd"… Vel, nå var disse røstene borte og alt handlet om å stresse befolkningen nok til å adlyde de ekstreme påleggene. Merkelig.
   

6. 6. I den grad det overhode fantes motstemmer, registrerte jeg at de ble bortforklart, avvist, kategorisert i stigmatiserende grupperinger, tvunget til taushet, svartelistet og demonisert. Hvorfor det? Enkelte navn ble latterliggjort og deres integritet og faglighet rasert i omtale. Merkelig.
   

7. 7. Et påfallende fenomen oppsto: en urovekkende sensurering. Har vi ikke ytringsfrihet? Hvorfor blir noen personer deplattformet, fjernet fra f.eks. youtube, facebook, osv? Hva skjer? Er dette lov å gjøre? Er ikke alle samfunnsstemmer berettiget ytringsrom og beskyttet av samme ytringsrett? Høyst besynderlig og foruroligende.
   

8. 8. Enkelte venner og bekjente hadde samme opplevelse som meg av at noe ikke stemte, noen gjorde undersøkelser og jeg fikk linker til varslere på nye nettplattformer. Jeg befant meg i et meningslandskap med hovedstrømskonsensus blant majoriteten av mine venner, og motstrømsstremmer blant noen få andre.
   

Dette er mange små punkter som man hver for seg kanskje ikke trenger heve et øyebryn over. Men sammenlagt blir de subtile merkelighetene til et større bilde som gjør at man skjønner at 'noe' ikke stemmer. Ugler i mosen kan ligge der lenge, uten å oppdages. Men begynner man å grave, kan de dukke opp.

Jeg var i limbo en stund, visste ikke hva jeg skulle tenke, tro og mene. Syntes tematikken var så til de grader tung og vanskelig å forholde meg til, og tenkte hvis jeg skulle begynne å sette meg inn i alle linkene, ville jeg forløfte meg aldeles på en altfor tung stein. Jeg var fortsatt avventende.

Og så kom sprøytene.

Da var det gått omtrent et år etter lockdown, og hele verden var utslitt av den betente situasjonen. Alle ville bare få slutt på innesitting og vanskeligheter. Og folk løp til helsestasjonene for å stikkes og trodde at nå skulle alt bli bedre. Befolkningen skulle immuniseres og snart var alt normalt igjen.

Utrullingen kom først til Israel. Jeg er med i en israelsk fb-gruppe der flere og flere vaxede fortalte sine tragiske historier om ødelagt helse og liv. Skadene var enorme og fortvilelsen var forferdelig.

Da våknet jeg for alvor.

Nå var tiden inne til å lytte og se igjennom det materialet jeg hadde fått med varslere. Jeg hadde ikke noe valg. Jeg måtte vite. For hvis det fantes fnugg av sannhet i det disse forhatte og utskjelte menneskene fortalte, - så var det et udiskutabelt must å være informert. Jeg måtte ha svar, uansett hva det besto av.

Hvis de tok feil, måtte jeg også vite det. Jeg kunne altså ikke gjøre det jeg desverre har sett mange andre gjøre; å avvise noe man ikke vet hva er. "Den høyeste form for uvitenhet, er når man avviser noe man ikke vet noe om." (Wayne Dyer).

I linkene var det også mange som sto frem og fortalte om sørgelige lidelser og ødelagt helse, for ikke å si brå død av kjære venner, kolleger og familiemedlemmer, - bl.a. helsearbeidere som advarte mot å ta vaxene. Dette var seriøse intervjuer med seriøse mennesker som dokumenterte det de sa.

Så var det alle fagfolkene som sto frem, med jobben og livet som innsats. Med alt å tape, ingenting å vinne, annet enn å nå ut med viktig, livreddende sannhet. Med nødende advarsler og med de faglige begrunnelsene på rede hånd.

De fleste har lang fartstid innen sine bransjer og de fleste er spesialister. Vaxforskere, vaxutviklere, leger, legespesialister, biologer, mikrobiologer, biokjemikere, kjemikere, patologer, balsamerere, begravelsesagenter, alternative medisinere, veterinær, professorer, doktorer, menneskerettighets-forkjempere, holocaustoverlevende og ikke minst jurister! Fra hele verden!

Nå gjaldt det å lære seg begreper som Nürnbergkoden, Den hippokratisk ed, Menneskerettigheter, WHO, WEF, og en rekke forhold som spiller inn i den hastesituasjonen som har blitt tredd ned over hodene på intetanende befolkninger på alle kontinenter med en giftsprøyte hvitvasket som livreddende helsehjelp. En 'hjelp' mennesker i hopetall forkrøples og dør av i dag, også i Norge.

I fjor sommer, etter å ha lettet på lokket i pandoras eske av sannhet om den horrible virkeligheten som ligger gjemt i sprøytene og agendaen bakenfor, begynte det å sive inn en anelse som har forandret mitt syn på verden for godt: Vi står overfor et globalt snikfolkemord, en ny forbrytelse mot menneskeheten.

Å erkjenne disse ordene var brutalt og knusende for min forståelse av den virkelighet jeg selv nå får oppleve, en episk begivenhet uten sidestykke i hele verdenshistorien. Ikke mange undervisningsvideoer senere kom de samme ordene fra munnen på den tyske juristen som har gjort et helt fremragende arbeid med The Grand Jury, Dr. Rainer Fuellmich.

Nå er det bare å vasse i all den solide dokumentasjonen som legges på bordet, som bekrefter utsagn, beregninger, analyser, forutsigelser og påstander fra fagvarslerne. Funnene som blir gjort i vaxedes blodprøver og organer i obduksjoner og balsameringer, bekrefter det som er sagt. For ikke å si alle mikroskoptestene der grundige forskere avslørte det mystiske innholdet i vaxvæsken.

Jeg ønsket og håpet i det aller lengste at varslerne tok feil. Desverre gjør de ikke det.

Dette er noe av opptakten til at jeg begynte å tilgjengeliggjøre litt av dette stoffet til andre her. Men det jeg rekker å legge ut, er bare å pirke så vidt i overflaten på alt det som kunne vært formidlet. Det viktigste for meg er å anspore til at hver enkelt selv begynner å undersøke dette. Husk at kunnskap er makt.

Når vi er mange nok med rett kunnskap, kan vi gjøre noe i samlet flokk. Heldigvis er det mange som har tatt til gatene i fredelige demonstrasjoner. Det er bare med kunnskap, informasjon og fred vi kan håpe å nå igjennom til den store befolkningsmassen som fortsatt lever i den tro at hovedstrømskonsensus er sannhet. Faktum er at vi har blitt lurt trill rundt i beste sendetid gjennom over to år. Fortsatt tror majoriteten på løgnene.

En av de viktigste funnene jeg har gjort ved å sette meg inn i dette stoffet og våge å tro på at virkeligheten kan være slik varslerne sier, - det er at jeg har oppdaget hvor godt dokumentert det er. Dette er ikke 'teorier', det er dokumenterte fakta fra mikroskopene og skalpellene, fra innspillinger, forelesninger, rettsvitnemål, der en er Nobelprisvinner og en annen Nobelprisnominert.

Vi snakker ikke om amatører og dilletanter som bare har lyst til å fabulere og plante hår i suppa. Nei, dette er faglige tungvektere som har livslang erfaring og høye posisjoner å skilte med. Gjør deg selv den tjeneste å lytte og lære. Trekk så dine egne konklusjoner. Alt jeg ønsker er å gi norsk språkverden et forståelig utbytte av litt av mine funn.